Paco Meralgo

October 31st, 2010 § 0

Navnet på denne tapasbaren er ganske stilig. På spansk betyr “para comer algo” å “gå å spise noe”. Ser du litt nøyere på navnet er det neste det som står: “pa” er forkortelse for “para” og etter det gjenstår “co Meralgo”, eller “coMer algo” om du vil. En morsom kuriositet. Men tapasbaren er mer enn en kuriositet i Barcelonas restaurantverden; her snakker vi tapasbar av høy klasse!

Jeg har desverre bare hatt gleden av å spise her en gang, men det var en imponerende opplevelse. Penere enn de fleste andre tapasbarer, matkvaliteten er svært høy og service upåklagelig. Faktisk så er det slik at jeg kunne vurdert den som en av de beste tapasbarene i Barcelona, men kunne gjerne prøvd den igjen før jeg sier det med hevet hode og stor selvtillit.

Lyst å se menyen? Ta en titt her!

Bilder og videoer finner du her

Har du med deg kresent selskap som ikke tåler å stå presset opp i et hjørne på Quimet y Quimet eller El Xampanyet kan du trygt ta med deg vedkommende hit.


Vis større kart

Paco Meralgo er åpent hver dag, reservasjon bør du ha, og den kan gjøres på telefon 93 430 90 27. Lunsj serveres fra 13:00 til 16:00 og middag fra 20:00 til 00:30. Engelsk bør ikke være noe problem her.

Bar Tomas, patatas bravas i særklasse!

July 4th, 2010 § 0

Poteter med saus? Er det noe å kjempe for? Hvis du drar på Bar Tomas og spiser deres legendariske Patatas Bravas så. Patatas Bravas er en spansk spesialitet som du får mange andre plasser enn i Barcelona, men ingen poteter i verden er vel like kjent som disse. Sarria er en av de dyrere strøkene i Barcelona og her ligger denne svært enkle, men alltid overfylte baren. Fult av studenter, turister og lokale og halvsure servitører. Om det hinker rundt en halvsur skippernlignende skapning som nærmest kjefter på deg når du ber om mer så ikke la deg stoppe. Drit i det – spis poteter, drikk øl og vær glad. Det koster deg noen få euro per runde.

Over disken henger et dobbeltsidig oppslag fra Wall Street Journal (eller var det Financial Times?) som beskriver fenomenet Bar Tomas. Retten, som er en slags nasjonalrett i Spania, er ikke noe å kimse av og må for all del ikke sammenlignes med friterte poteter fra McDonalds. Gjør du det, får du ingen spanske venner i alle fall. Retten består av grovkutta poteter som stekes i olje og serveres med to sauser; en hvit hvitløssaus og en rød spicy sak. Alle lager den forskjellig, og mange setter sin ære i dem (bortsett fra de som holder til på f.eks. Las Ramblas selvfølgelig).

Selvfølgelig må du innom. Ta gjerne med dere en 5-6 porsjoner og sett dere på gata. Spises med tannpirkere og serveres med øl.

Cal Pep – man kommer vel ikke utenom…

June 30th, 2010 § 0

Cal Pep er en flott restaurant – det er ingen tvil om det. Det er en plass du absolutt bør dra til. Å sitte i baren, høre på den grove, nesten mekaniske, ropingen til sjefen Josep og dele deilige tallerkener sjømat med gode venner er vel noe av det nærmeste man kommer det gode liv.

Likevel er det noe med denne restauranten som har gjort at jeg synes at det fins bedre alternativer. Kanskje er det bare den dårlige grunn at den er blitt så populær at det nesten er usjarmerende. Kanskje er det at jeg noen ganger synes at regninga blir litt suspekt høy i forhold til hva man får samtidig som den blir noe nochalant skrevet sammenlignet med mange andre plasser i Barcelona. Kanskje er det bare jeg som tar feil.

Hvis dere likevel drar hit, noe som dere som sagt bør gjøre, så ikke kom for sent, og ikke kom for sulten. Som regel er det venting, i alle fall har det vært det alle gangene jeg har vært der (3 ganger). Og noen ganger må du bare gå. Vet ikke om du kan reservere bord der, men du kan alltids prøve. Det er dog herlig å stå langs baren med et glass cava og vente på en plass å sitte – så ikke vær deppa over det.

Når du får et bord så bare la de få kjøre på. Litt av hvert. Dropp menyen – meny er for tullinger, stress og mas. Har aldri sett menyen, men tipper den er på spansk, eller kanskje katalansk. Vennlige folk da, så de hjelper deg sikkert! Det blir fort minst 50 euro per pers når du gjør det på denne måten, men det skal man egentlig ikke klage over. Vinen blir noe enkel for denne prisen, men den er god, og du får garantert nok!

De holder til svært sentralt i Borne. Nærmere bestemt Placa de les Olles 8. Like ved kirka Santa Maria de Mar. Telefonnummer er 933107961.


Vis større kart

Se bilder: http://calpep.com/Galerias/plats/indexgalery.html

Se video:

Restaurant Asador Egües – Kjøttfantasi i Rioja!

May 24th, 2010 § 0

Denne bloggen er jo dedikert til Barcelona, men det er mitt eneste unntak, jeg lover. Sommeren 2009 var jeg på en liten utflukt fra Barcelona for å se litt på hva annet Spania har å tilby. Jeg er glad vi datt innom restaurant Asador Egües i Logrono i La Rioja – det var noe av de beste jeg har opplevd innen mat noen gang. Beskrivelsen under ble skrevet delvis samme kveld og delvis morgenen etter og er skrevet i glede og lykkerus.

“Det er nesten så man ikke tror det. Vi er jo (i alle fall tror vi det) gutta som har opplevd alt. Vi har vært verden rundt, vi har vært i Køben og London. Vi har vært på flerstjerners restauranter i mange land. Vi har spist tomatvann i fast form med basilikumsdråper og hummer i Verona. Men så kom vi til Logroño. En liten, ikke spesielt skitten, men heller ikke spesielt sjarmerende by i La Rioja. Hovedstaden i La Rioja er det visst. Den minner litt om poggibonzi i Toscana, men ikke like ille.

Vi dro på denne restauranten Asador Egües som følge av et tilfeldig tips fra en ivrig frøken på en skitten tapasbar den første kvelden. Vi sjekket litt rundt, og restaurantanbefalingen fikk brukbare skussmål. ”Gode råvarer” sto det en plass på internett. Vi hadde forventninger om et godt stykke kjøtt. En forventning som ble innfridd på en måte man ikke skulle tro var mulig.

Vi ble mottatt av en jovial, middelaldrende mann med kokkehatt som synes det var helt greit at vi var litt sene. ”Bare sett dere her”, sa han. ”Ok”, sa vi. Deretter kom en utrolig grei og noe usikker rumensk servitrise og sa at vi burde prøve tomatene som de hadde plukket fra egen hage. Aspargesen også – hvite asparges på størrelse med tømmerstokker. Så vi gjorde det. Og det kan vise seg å være noe av de beste valgene vi har gjort i vårt liv. Jeg vet ikke om det er vits å si noe mer. Det var så enkelt, men så utrolig godt. Minimalt med ingredienser. Bare det naturen kan gi oss gjennom grønnsakenes opprinnelige form.

Deretter tok vi Kjøttet – 1 kg på deling. Servert på en liten glødende kullgrill. Hva skjedde? Magnus’ øyne ble fylt til randen av glede. Ola hvinet og lo som bare han kan, og plutselig strømmet minnene fra de andre store matopplevelsene til; fiorentinasteik i Toscana, reinstyrsfilet i løvetannveien, Barolo 96 i Alba, hare i Firenze. I tillegg spiste vi noe, som om mulig, overgikk tomatenes smakfullhet; nemlig stekte paprika. Jeg vet det høres simpelt ut, og det var det. Men at noe så enkelt kan smake så godt hadde vi ingen begrep om. Dere får bare tro oss på dette.

Etter at vi høflig (og muligens noe ivrig, engasjert og brølende) hadde meddelt at dette var grunnen til at vi i det hele tatt var ute på reise, spurte vår rumenske venn om vi ville ha dessert. ”Dessert?” sa vi. ”Tja, hvis dere har noe å anbefale”, sa vi. Det kunne vel ikke gå mer oppover nå? Vi var redd for at desserten kunne bli en nedtur, og at det kanskje var best å stoppe mens leken var god. Det er det som er problemet med å være på topp – det kan bare gå en vei. ”Vi stoler på dere, vi tar deres anbefaling”, sa vi. Hjemmelaget ostekake, og hjemmelaget tiramisu. Beste tirmaisu utenfor Italia? NEI, beste tirmaisu uansett land, tid og sted. Et lite glass Pedro Ximenes var perfekt (vet ikke hvordan man kan si det annerledes) til ostekaka, og hadde en merkelig kjemisk reaksjon med tiramisuen som jeg ikke vet om var beregnet eller tilfeldig. Det spiller ingen rolle, nydelig var det. Vi hadde fortsatt i oppoverbakke fra toppen av et fjell vi trodde ikke var mulig å komme til topps på.

Deretter ble vi invitert på et merkelig godt hjemmebrygg. Kokken/sjefen prøvde å forklare oss hva den ble laget av og etter noen heftige internettsøk fant han noen bilder som viste noe som lignet på en blanding av forvokste blåbær og krekling. Som en takk for besøket fikk vi to flasker med oss hjem. I tillegg hadde vi en heftig fotoseanse med sjefen sjøl, pokerspillende stamgjester, og alle ansatte tilstede.

En gang skal vi tilbake. Maken til kokkekunst skal man lete lenge etter. Komplett meny var:
- Hagens egne tomater
- Store hvite asparges med hjemmelaget majones
- Stekte paprika
- 1 kg okse
- Ostekake og Tiramisu

El Tres Porquets – kjøttfest litt utenfor sentrum av Barcelona

May 1st, 2010 § 0

Tapasbaren El Tres Porquets betyr “de tre små griser” på katalansk og tar du en titt på tapasbarens nettsted (http://www.elstresporquets.es/) skjønner du at de satser på det med meining i; mat, og ikke webutvikling.

Dette er en flott liten tapasbar litt utenfor Barcelona sentrum. Taxituren tar vel omlag 20 minutter fra sentrum, og sannsynligheten for å møte turister her er svært liten. Dette er nemlig tapasbar du ikke finner omtalt mange plasser. Selv fikk jeg tipset av en lokal bartender på en fabelaktig bar som heter Dry Martini.

Tapasbaren er enkel og liten. En stor bardisk og små bord rundt omkring. Ikke spesielt pent, men veldig hyggelig. Særs joviale servitører (eierne slik jeg forsto det) som snakker litt engelsk hvis du trenger det og som har et betydelig vinkart å skryte av. Lokal pub-stemning, men kvaliteten på maten overgår det du finner på de fleste lokale pubber.

Kjøttfest

Grunnen til at jeg ble anbefalt denne plassen var at jeg en sen kveld diskuterte gode plasser for kjøtt med bartenderen på Dry Martini. Han mente at her var det mulig å få seg et skikkelig stykke kjøtt, også kalt Chuleta de Buey. Det hadde han rett i. Oksekjøttet vi fikk her overgikk mye av kjøtt jeg har spist tidligere (ikke det vi fikk i Rioja da). Etter dette kjøttstykket som vel var omlag 500 gram tok vi en liten kjøttgryte som avslutning – helt fantastisk!

Anbefales så absolutt!

De har stengt på søndager, holder til på Rabla del Poblenou 165 og kan nås på telefon +34 933 00 87 50. Jeg ville absolutt reservert bord da baren er liten og holder til et stykke utenfor byen.


Vis større kart

Tapac 24: godt – trygt – hyggelig .

February 26th, 2010 § 0

Tapac 24 som befinner seg litt ovenfor Placa Catalunia, er en tapasbar som aldri slår helt feil. Kort oppsummert kan man si at det er en plass med god og pulserende atmosfære, svært god mat og morsom betjening.

Du må regne med å stå å vente litt for plassen har sentral beliggenhet og et godt rykte. Mange turister er nok innom, men som sagt før: dette er ikke alltid samsvarende med dårlig mat eller manglende sjarm. Tapac 24 serverer mange flotte og rustikke retter som linseragu med pølse, brassert oksehale og ikke minst en legendarisk bikini; en liten sandwhich med ost, ibericoskinke og trøffel.

Du sitter på bardbord, får oppmerksom oppvartning og betaler litt over middels; såpass må det være når man får trøffel på brødskiva.

Kokken Charles Abellan har tidligere vært kokk ved El Bulli og står også bak den mer ekslusive restauranten Comerc 24. Tapac24 er en uformell utgave for folk flest.

Anbefales sterkt, men klarer ikke være så entusiastisk siden jeg har vært der ganske mange ganger.

Husker ikke om det går an å bestille bord, men tror det er mulig. Ring å sjekk på 34934880977. Adressa er Carrer de la Diputació, 269, Barcelona, 08007, Spain.


Vis større kart

Abac restaurant – fint, formelt og 2 stjerner

February 26th, 2010 § 0

Det er ikke hver dag man tar seg råd til å gå på en restaurant med to stjerner i Michelinguiden. Men det er litt gøy, det er det. Du vet det er noe på gang når en egen herre viser deg til bordet, en annen sier velkommen, en tredje leverer ut menyen, en fjerde tar i mot matbestilling og en femte tar i mot vinbestilling. Og en haug med kelnere kommer og løfter av lokkene til rettene samtidig i en form for synkronisert bevegelse

Ikke det at det var helt slik her på Abac Restaurant i Barcelona, men det var ikke langt unna. Her kom gutta på tur, ikke Hjeltnes, Brimi, Ulvang og Dæhli, men Turtle, Benjamin, Tony og undertegnede. Vi hadde nettopp (3 timer før tror jeg) vært å spist lassevis med tapas på Tapac 24, vi kom med godt humør og høye forventninger. Vi kom til en dørgende stille restaurant. Hvite duker hadde de, halvfult var det, men folk pratet ikke. Selv var vi var halvfulle og vi pratet. En i reisefølget, Benjamin, klarte å spørre en av herrene som var innom (enten han som var for å levere ut meny, eller han som skulle ta bestilling) følgende spørsmål: “Is it allowed to talk here?” slik at alle hørte det selvsagt. Jada. Takt og tone da vet du – Benjamin kan alt om det.

Vi fikk i tillegg til å spise et ukjent antall retter (9? 11? 13?) omvisning på “kjøkkenet”. Det så mer ut som et laboratorium. Mange travle kokker med ekstremt rene klær som fartet rundt og så ut som de var på vei til å miste toget. Jeg telte ikke kokker, men jeg antar det var omtrent like mange kokker som det var gjester.

Nok om oss. Hva med maten? Er det verdt å dra dit? Både ja og nei, men mest ja. Det er knallbra der. Kjempegod mat, utrolig hyggelig folk, dog noe stiv og formelt, men på slutten av kvelden når vi fikk mast nok om fotball så løsnet servitøren vår opp og viste seg å være et leksikon i nederlandsk fotballhistorie. Han var fra Nederland og husket godt Van Basten scoring mot Sovjet i finalen i EM i ´88.

Tilbake til måltidet. Altså, knallbra, husker ikke hva vi spiste i detalj. Og prisen? For en to stjerners er ikke omlag 200 euro inkludert tips så ille for vinpakke i tillegg til full tasters-meny. Men problemet er jo at man får stort sett ganske enkle viner. Det er nesten så man får servert en liten Torres liksom. Og det har vi ikke lyst til. Vi har lyst at de skal selge oss noe med sjel, noe å prate om. Ikke tivoli og fornøyelsespark.

Da sier vi oss ferdig med Abac. Har du noen kroner til overs så ta en taxi til dette designerhotellet – det er en flott plass og det er god mat.

Det ligger litt høyt oppe i Barcelona, ikke så veldig langt unna Park Güell – se kart under:


Vis større kart

Ring dem på +34 933 196 600 eller send en mail til: info@abacbarcelona.com. De snakker engelsk og kaller deg “sir”. Det er alltid hyggelig.

Sureny – smakfulle tapas i koselige Gracia

January 24th, 2010 § 0

Sureny er en liten skjult skatt av en restaurant i Gracia og er absolutt verdt et besøk. Dette var en av de restaurantene jeg besøkte flest ganger når jeg bodde der og satser så absolutt på det med meining i: god mat og gode viner.

Det er på ingen måte en restaurant hvor det kryr av turister. Beliggenheten i koselige, men noe usentrale Gracia setter en stopper for det. På Plaça Revolució De Setembre De 1868 hvor denne restauranten holder sted sitter folk spredd utover i store ringer på kveldstid og drikker øl de ulovlig kjøper av innvandrerne i området. Du vil høre ordene ”Cerveza, Cerveza, Beer” også her oppe, og ryktene sier at de oppbevarer ølboksene i kloakken. Dette er grunnen til at spanjolene går til springene som står rundt omkring for å vaske dem før de drikkes.

Sureny har hyggelige servitører som er kyndige både i engelsk og på vin. Maten de serverer er såkalte luksustapas. Det vil si at du får varianter tapas som består av grisekjake, reinstyr, fois de gras og mere til. Innredningen er enkel, fat og bestikk likeså. Vinglassene er skikkelige. De har jo skjønt det.

Adressen er Plaça Revolució De Setembre De 1868 nr 17.

Telefon 93 213 75 56 – det er lurt å ringe og bestille bord.


Vis større kart

El Xampanyet – hjemmelaget Cava og flott atmosfære

January 24th, 2010 § 1

Noen vil alltid hate turistplasser. At plassen er populær er ikke en god nok grunn i seg selv spør du meg. El Xampanyet i gamlebyen i Barcelona er kjempepopulær, både blant turister og lokale. Likevel er det en klassiker som man bør stikke innom.

Plassen er familiedrevet og har masse sjarm, sjel og snadder. Den beste grunnen til å dra innom, ved siden av atmosfæren, er husets egen cava – en noe søtlig musserende vin som jeg er sikker på at de søler av med vilje omtrent hver gang de skjenker deg et glass.

De har mange gode små tapasretter, men noen stor kokkekunst utføres ikke her. Rettene er stort sett kalde; skinke, oste, ansjos, omelett, brød med tomat. Råvarer er av god kvalitet så man skal absolutt spandere på seg litt å spise før man går å spiser en annen plass litt senere.

Nydelige søte kaker til dessert må prøves. I følge en av de som jobber på Vila Viniteca (en delikatesse- og vinhandler i byen) er det bare dem selv, El Xampanyet og et par andre som selger akkurat disse kakene fra denne leverandøren.

Nedenfor er en videoreportasje med sønnen som driver det. Faren er også vanligvis på plass og begge er særs joviale. Her får du også høre en litt artige måten spanjoler snakker engelsk på.

Fant forøvrig en video til. På slutten ser du far og sønn.

Tannstikkere og papir kastes på gulvet. Ikke bli sur hvis du får litt cava sølt på bordet.

Adressen er Calle Montcada 22 og telefonnummeret er 93 319 70 03
De har stengt i fra rundt 3-4 til 7-8. Åpent også på søndager, men stengt i August.


Vis større kart

Bodega La Plata – en skitten bar med masse sjarm

January 12th, 2010 § 0

Bodega La Plata ligger på et hjørne i Calle Mercé i gammelbyen i Barcelona. Her jobber et par litt strenge eldre menn bak disken og serverer tre retter: tomat- og løksalat med bittesmå oliven, friterte hele sardiner og pølse på en brødbit.  Disse er det herrenes fruer, som vi ikke ser, men bare hører, som lager.

Hver rett koster omlag 15 kroner og vinen halvparten. Glassene er riktignok små, og ikke spesielt rene, og tappes fulle fra tønner bak bardisken. De har en tønne med rød vin, en med hvit vin og en med rosévin. Her sitter slitne lokale, dresskledde menn og unge radikale om hverandre. Dette er en av de plassene med mest sjel og sjarm jeg har besøkt, og selv om guttene er strenge (på grensen til litt grinete) så er de nok innerst inne snille.

Sist besøk var en spesiell opplevelse med kontraster. Jeg satt alene på en liten kald trekrakk i hjørnet, iført dress og slips, og feiret at jeg endelig var ferdig med å forsvare en masteroppgave på et prestisjefullt universitet med stort sett rike spanjoler som klienter. Dette var på dagtid så rundt meg satt stort sett slitne og tørste spanjoler og røkte. Jeg hadde akkurat messet i 40 minutt om hvordan bedrifter skal lykkes med ditt og datt, og nå satt jeg der og feiret med pølsesnabb og rødvin i et lite skittent shotglass. Det var perfekt og jeg husker jeg var ruset på livet når jeg gikk derifra.

Skru ned forventingen, stikk innom, nyt livet. Ta med kontanter (ikke så mange).

Bodega La Plata finner du i Calle Mercé 28 i Barri Gotic.

Ikke ring. Bare stikk innom mellom 10 og 15:30 eller 18 og 23.

« Older Entries